Februar har generelt vært en tøff vintermåned. I området der stallen ligger har vi fått mye snø som, i kombinasjon med kraftig vind, har føyket rundt og til tider gjort veiene helt ufremkommelige. Lengselen etter vår og varme blir nesten overveldende.
Det som har varmet oss i denne kalde perioden er uken i Scandinavium med Gothenburg Horse Show. En suksess – kanskje nettopp fordi vi alle trengte et avbrekk. Noe som flyttet tankene bort fra snømåking, frosset vann og rastløse hester som utålmodig tok seg gjennom gjerdene.
I år var GHS mer enn bare konkurransene inne på arenaen. Mange av dem som besøkte standen vår hadde reist til Eurohorse for å rusle rundt, se aktivitetene i paddocken, spise litt og møte venner med den samme brennende interessen.
Jeg tror denne kombinasjonen – en stor messe presentert på en inkluderende måte sammen med et solid program i en større paddock – er optimal. Her kan man se alt fra politihester og militærhunder til westernridning, eliteryttere og clinic i feltritt. Tidligere år har jeg opplevd at messen nærmest døde når det var sprangridning inne på arenaen, men i år stemte ikke det. Enten det sto dressur eller sprang på programmet, var det folk på messen.
Mange besøkende er selvsagt bra for oss. At det finnes aktiviteter man kan se og lære av uten at alt koster mye penger, er også viktig. Men først og fremst er det en måte å komme tett på sporten – tett på våre kjære firbente venner i ulike roller og sammenhenger.
I en tid der sporten vår ofte – og noen ganger med rette – blir stilt spørsmål ved, er dette en ypperlig anledning til å se, høre, diskutere, lære og dele. For meg handler hestevelferd om kunnskap og åpenhet. Et liv med hest innebærer livslang læring. Alle vi som lever aktive hesteliv må gjøre det på en måte som alltid tåler innsyn.
Til slutt vil jeg takke alle som besøkte oss i Göteborg. Gamle venner og nye bekjentskaper – det er dere som gjør Eurohorse så hyggelig.
